marimus

Selvfølgelig gikk trønderen i teten av 17.maitoget her i Perth. Haha, lo godt da jeg så dette bildet. Mari er en fjott. Det er lov å være blid!

17.maifeiringen på fredag var annerledes, men veldig artig. Så artig at jeg nesten ikke husker hvor artig det var.

Jeg får ikke leilighet eller internett før på onsdag, så det blir lite bloggings før den tid. Koselig at dere stikker innom, da :-) Håper dere har hatt en fantastisk feiring av Norge på fredag, og fikk brukt tid med venner og familie. 

Nå er det psykologi på menyen her. Eksamene nærmer seg, og det gjør hjemreisen og. Det blir rart å sove uten bestevennen min i samme seng, men da får jeg heller susse på mamsen min og bamsene på pikerommet igjen. Skal bli godt det og for noen uker :-)

Våknet til en kjempeherlig mail i mårest:

YES YES YES!!!!!!
Jeg ble så glad og gira! Kan knapt vente. ELSKER å bli inspirert og møte likesinnede mennesker som vil opp og fram. Uken kommer til å bli fantastisk!

Jeg skal forresten levere søknad om å få studere et halvt år i Asia neste år. Så mye spennende som skjer framover at jeg nesten bobler over! Asia har så stor innflytelse over verdensøkonomien- og handelen, og hva er vel bedre enn å leve der for å få bedre innsikt i kultur og oppførsel? Krysser fingrene på at jeg får ta et utvekslingssemester der. Man må gripe alle muligheter og sjanser man har for å utvikle seg, og jeg griper dem med begge hendene. Og føttene.

Alt er mulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Ha en flott torsdag alle sammen!

Åh - for en fantastisk langhelg vi har hatt. Fredag formiddag etter skolen kjørte vi direkte sør til Bunbury i østende regnvær for å delta på Groovin the Moo, som er en stor årlig festival her i Perth. Festivalen var på lørdag, så da vi kom fram på fredag ble vi tatt imot av mamsen til Steven og søstren med varm gresskarsuppe og deilig shiraz til. Det var så godt å komme til et ordentlig "hjem" igjen. Et hjem som ser ut som et hjem, ikke et hjem fullt av unge mennesker uten puter, pledd og stearinlys.

På lørdag hadde vi omelett og cider til frokost før jeg fikk en kjapp guidet tur gjennom Bunbury, som er byen Steve vokste opp i. En fantastisk sjarmerende liten by som endelig fikk meg til å glemme skole, språkbarrierer og eksamener for noen dager og det var så godt. Huset til Anne var så lunt og hjemmekoselig at jeg absolutt ikke ville dra hjem igjen. Det ville ikke Steve heller, så vi tok oss to dager ekstra fri og ble i Bunbury til tirsdags ettermiddag. Festivalen på lørdag var utrolig morsomt, noe som egentlig er uunngåelig når du setter sammen to superutadvente mennesker, x-antall drinker, fantastisk stemning og god musikk. Vi lo, danset, sang og snakket med alle og enhver. Været var fantastisk, og humøret like så. 

(Neida, mamma. Hun på scenen er ikke meg. Ta det med ro!)

Vi dro hjem ganske tidlig ifra festivalen, fordi jeg hadde hatt det så artig at jeg helt hadde glemt å spist mat iløpet av dagen og uten mat eller vann får jeg lett migrene, så da var det game over for min del. Kjæresten var likeglad, for han var ganske godt i kakket så han bestemte seg for å bli med hjem han og. Jeg hadde så ondt i hodet at jeg gikk mer eller mindre hjem med øynene lykket og en hånd over pannen mens Steve leide meg. Kanskje ikke den beste ideen, siden han så dobbelt. Så det hele endte med at han førte oss ned i en stor grøft uten å se det. Vi trillet ned til bunnen begge to, og lå blant frosker og gresshopper og lo så mye at tårene spratt. Vi ble faktisk sittende i grøften i over en halvtime, snakkende om alt og ingenting. Man vet man er i godt selskap når man kan sitte i en skitten grøft og være tværs igjennom lykkelig. Det resulterte i blærekatarr igjen, da. Søren. Jeg er sikker på at vi stoppet på en hver rasteplass fordi jeg måtte tisse på vei hjem. Flaks at Steve er tålmodig. Stort sett, ihvertfall.

Resten av langhelgen har vi bare kost oss gløgg ihjel, lagd god mat sammen og slappet av. Vi har også besøkt noen vingårder og ølbryggerier og spist, etter min mening, verdens beste tapas. Får vann i munnen bare av å tenke på det! Vi har også kosa oss på stranda, selv om det begynner å bli i det kjørligste laget her nå med bare 6*C nattes tid. Steven har surfet mens jeg har plukket skjell og kokkelurer. Det er det koseligste jeg vet! Minner meg om pappan min.

Er det rart jeg er forelska? Må klype meg i armen og knise hver gang jeg våkner opp med den mannen her.

For noen år siden ble en gutt drept av hai. Han ble bokstavelig talt spist opp. Sånne skilt vil man ikke se like før kjæresten hopper i havet.


Hest! Når vi blir stor, eller når jeg blir stor (Steve er allerede stor) skal jeg kjøpe meg hest!

Så romantisk at vi nesten kaster opp! :-)

Nerden

I dag har jeg hatt en travel dag på skolen med fire forskjellige forelesninger på en dag. Forelesningene mine er selvfølgelig på hver sin kant av campus så jeg må power walke/småløpe fra A til B hele dagen, så nå er jeg en sliten jente. Sliten, men fornøyd jente. Vi dro inn ti byen for å kjøpe noen varme klær til meg (jeg holder seriøst på å fryse ihjel her nede. INGEN fortalte meg at det kom til å bli så kaldt!), og Steven overrasket med sushi til lunsj før han tok meg med til Tiffany's. JA, som i gullsmedbutikken fra filmen "Breakfast at Tiffany's". Jeg har aldri vært i den butikken før, bare sett filmen en million ganger og drømt meg bort. Jeg måtte igjen klype meg i armen og kunne ikke slutte å glise diamantgliset mitt. DIAMANTS ARE A GIRLS BEST FRIEND, sies det. Jeg må si meg enig! ;-)

Nå skal jeg studere i et par timer før kjæresten kommer å henter meg. Jeg får ikke lov til å gå alene i mørket, skjønner du. Har prøvd å fortalt at det går helt fint, og at en kveldstur er bare godt men jeg kom ingen vei. Litt Christian Grey ute og går her. Jeg skal visst få lov til å gå fra skolen når vi får leiligheten da, som er 30 meter unna skolen. Heldige meg. Vi får ikke leiligheten før på onsdag, forresten. Som i neste onsdag. Så nå lever vi på en madrass blant pappesker, bager og maur i en gammel villa en kompis av oss leier. Kan ikke vente til å få noe eget og få kontroll på hvor tingene mine er igjen. Flytting er noe dritt. Å flytte inn derimot, det er gøy det! Elsker, elsker interiør! Har sikkert lest 1049393458 interiørmagasiner iløpet av helgen.

Tenkte å legge ut noen av favorittsangene og favorittbandene fra festivalen forresten. Jeg elsker å finne "ny" musikk og band jeg aldri har hørt på før, så håper dere liker det:

Tame Impala.
Dette bandet likte vi så godt at vi skal på en ny konsert med dem allerede nå på lørdag:

Flume
Mest kjent for sangen "Holding on", men denne er ganske så fet den og:

 Alpine
Ikke blant de største, men sangen her er ganske sweet: 

 The Amity Affliction
Deilige å se på, og deilige å høre på. Denne sangen, pluss deres cover av Lana sin "Born to die" er en helt klar favoritt: 

Gidder ikke å legge ut flere videoer, men dere bør sjekke ut The Kooks, Example, Regurgitator og Tegan&Sara.

Jo forresten, må legge ut en til. Matt & Kim:
jeg tar av meg hatten. Beste livekonserten på hele festivalen, spør du meg. Dama var helt vill, og det var topp stemning!! Sangen her har blitt starret på Spotifylisten min, og du bør gjøre det samme. Og bare vent til du ser dem live, de we WILD:

En ting til - jeg flytter til PRINSESSEVEIEN! Passende navn til ei prinsesse fra lille Melhus. Det er bare å sende meg kort, brev eller snus i posten altså. Norsk sjokolade blir jeg også glad for. Adressen er 2/20 Princess Road, 6009 Crawley, Perth. Australia.

Jeg får ikke til å konsentrere meg fordi Bronn ligger rett under bordet mitt og slikker ballene sine, og lyden er svært forstyrrende. Steve sier det er en gave fra Gud, men jeg tviler. 

I dag har jeg poser under øynene og "kuppelhau" som vi sier i Trøndelag, tross i at jeg ikke har rørt en dråpe alkohol. Derimot drakk jeg tre redbull og to kopper kaffe i går, noe som resulterte i null søvn. Det var så frustrerende! Dere vet hvordan det er, når man vrir seg, alt klør, håret er i veien og nesen lager rare trumpetlyder som bare gjør det enda vanskeligere å sove. Jeg lå og vred meg helt til Steve kommenterte: "Mari, du er akkurat som Sid". Og jeg bare, tusen takk. Det er så koselig å få komplementer, synes jeg. Jeg er ganske sikker på at han refererte til denne scenen fra Istid 1: 

Jeg tok hintet og spankulerte ut i stua for å jobbe med med innleveringa mi klokken to på natta. Jeg skjønner nesten ikke at det går an å bruke så lang tid på èn innlevering. Helt snålt, men jeg antar at det er språket som gjør det. Det tar så sabla lang tid å lese og forstå de forskjellige artiklene og journalene vi skal lese og refere til, i tillegg til å skrive selve oppgaven. Er snaaaart i mål nå, da. Ikke bare med innleveringene, men med semesteret generelt. Jeg fikk vite eksamensdatoene mine i går, og jeg har den siste eksamenen min den 14. juni!!!! Det vil si at jeg har elve dager fri her før jeg reiser tilbake til Norge på arbeidsfeire. HURRA! Da skal jeg susse masse på kjæreten min! Og kanskje blir det en "håppåtur" en eller annen plass om jeg finner rimlige nok billetter også. FINGERS CROSSED.

Dette skjer i livet mitt framover, forresten:

Mye som skjer framover, så det er ikke rart tiden flyver. Jeg er så glad for at jeg tok steget og flyttet hit, tross i at skolen og språket er litt vanskelig den første tiden. Om du går med samme tanker eller drømmer sier jeg bare en ting: GJØR DET! :-) Livet er for kort. 

Fikk forresten noen kjempekoselige bilder fra pappa her forleden dag. Åh, som jeg gleder meg til å dra på hytta og dra på båttur med pappan min igjen. Det er livsnyting og meditasjon, det!

Tøffeste pappaen i gata!


Skjønner godt at dere er sjalu på de gule buksene mine.


Kamskjellfiske i 2009. Enn  at det er så lenge siden!

Avslutter med en av Lana sine musikkvideoer.
Elsker, elsker, ELSKER musikkvideoene hennes. Enjoy:

Jeg kom over disse bildene i en bildeserie fra VG i forrige uke. Jeg vet ikke hva som sjokkerte meg mest, de nakne, korthårete damene eller den gale, gamle mannen i bakgrunnen som sparker løs på alt og alle. Verden er merkelig.

Whatever floats their boat :-) Nå sitter jeg her å nipper til en kaffe mens jeg skal gjøre siste finish på innleveringa mi. Siste finish var tidenes underdrivelse, men det skal nok gå bra. Jeg har fått tre artikler som tar for seg London's løsninger på trafikkaos og rushtid, og hvordan vi eventuelt kan videreutvikle disse løsningene her i Perth. En ganske spennende og artig oppgave i grunn, selv om den er veldig tidskrevende. 

Derfor må man drikke kaffe og få koffeinsjokk. Da går jo alt så mye bedre! 

Jeg gikk videre i modellkonkurransen, forresten, så nå skal jeg på audition og intervju. Med et TV crew som filmer hele sullamitten. Var ikke helt klar over dette, men det blir jo interessant å høre min snublende engelsk på nasjonal tv etter hvert.

Har egentlig ikke tid til å blogge, men ville abre informere dere om at jeg har tremånedersjubileum med meg selv i dag. Jeg har nemlig bodd i Australia i tre måneder allerede. Tiden flyver i godt lag! Hurra for Mari og Australia!

Jeg og Steven har tidenes mest random soverom, fant jeg ut her en dag. Stjernekikkert, markedsføringsbok, mexicansk hatt, et dødt dyr på gulvet i form av et teppe (den er ikke min, for å si det sånn), fitnessball, sexy undertøy, hello kitty-sokker og alt mulig annet mellom himmel og jord. YMSE.

Nå er det tilbake til lesinga. Kos dere med yndlingsdanseren min så lenge, Ian Eastwood:

Føler dette ble et veldig interessant og informativt innlegg.
Ha en fantastisk mandag, og en god uke!

Åh - som jeg kommer til å savne denne karen når vi flytter. Fine, gode pitbullen min. Han er min kjæreste nummer 2. Og jeg som var redd for hunder før!



Bronn+Mari = <3 

Hallo kjære og kjente!

Det er en stund siden sist, rett og slett fordi dagene har gått i ett. Skulle gjerne sagt at dagene er fyllt med surfing, sol og oppdaging av nye landskap her i Australia, men slik er det da altså ikke. Livet mitt består av studering. Det har det iallefall gjort de siste ukene. Jeg har hatt to eksamener, og holder på med tre store innleveringer  s o m  t a r  t i d. Forrige helg var gubbisen på surfetur, mens jeg satt igjen hjemme med Ingrid og alle bøkene mine. Selv om det føles ut som om jeg leser 24/7, så har jeg også tid til andre viktige ting slik som å gi tantebarnet mitt kurs i sikker sex over Skype. Jeg er en veldig engasjert tante:

Imens jeg hadde sikker sex-kurset mitt over Skype, fikk Ingrid besøk av kjæresten sin og en kompis. Jeg hadde knapt tid til å hilse på dem, siden jeg var så ivrig i samtalen med min niese. Jeg sprang mer eller mindre inn på kjøkkenet for å håndhilse, og sprang ut igjen. Kompisen kunne fortelle at han syntes jeg var rar.

"I've never met you before, but you are running around with a condom on a banana"

"Oh, Sorry. My name is Mari. I'm having a lecture in safe sex for my niece on Skype."

"You are the wierdest person I've ever met"

Og jeg bare: tusen takk! Det er meg som fiser slik at jeg våkner. Sa ikke det da, men jeg tenkte det.
Siden det var lørdagskveld dro Ingrid, kjæresten og kompisen ut på byen mens jeg hadde enmannsfest. Den tok helt av, og bestod av vann, vin, Sporify og mikroøkonomi. Den tok så mye av at jeg til slutt endte opp med å bruke TO penner i forskjellige farger, for å skape litt konstraster i den ellers så triste økonomiboka mi. Det var like før jeg begynte å tegne enhjørninger. 

Oi, nå ringte det akkurat i telefonen min, og jeg fikk en hyggelig beskjed om at jeg har vunnet en goodiebag fra Femme Chick, en klesbutikk i nabolaget. HURRA FOR KARMA! Jeg må bare springe å hente den.

BACK.
Åh - det er så mange koselige mennesker her i Perth! Spesielt i Nedlands, hvor jeg bor. Jeg føler nesten at jeg har fått meg en liten familie her nede. Tidligere i dag var spiste jeg lunsjj på jobben min over gaten med en koselig kollega i femtiårene. Han er som en gammel onkel; spør hvordan det går med foreldrene mine hjemme i Norge og hvordan det går på skolen. Og damen som ringte meg angående goodiebagen var Marilyn, eieren av en klesbutikk kalt Femme Chick. "Du er så vakker, Mari og du er yndlingskunden min, så jeg plukket ut deg med vilje". Jeg ble så glad at jeg ikke klarte å slutte å smile, og klemte og klemte henne. Det er godt å føle seg verdtsatt når hele familien, og alt kjent og kjært er så langt unna. På den andre siden av jordkloden, faktisk.

Jeg har fått mange flotte venner og bekjente her i Perth. Og alle er så åpne, snille og gode. Jeg tror folk rundt en blir sånn når man selv har et åpent hjerte og et åpent sinn. Til og med koselig Danielle, som er min faste vokser på rundt 60 år, er blitt en god venn (eventuelt gammel tante), som spør om hvordan det går med kjærligheten og guttene hver gang jeg møter henne. Hun lo godt da jeg fortalte at jeg har fått meg kjæreste som er herifra. "Australiere og Skandinaviere, de har alltid noe for hverandre. Det slår aldri feil" klukket hun mens hun røsket i voksstripsen som fikk meg til å hyle som en gris. De greiene der er seriøst smertefulle. 

Vi har forresten fått oss leilighet! Jeg og den mens fantastiske mannen i verden har fått oss leilighet. En leilighet som til og med er enda nærmere skolen enn der vi bor nå. Jeg kan kaste ball fra døra mi til skolen om jeg vil, så nære er det. Okey, kanskje ikke. Ikke fordi det ikke er nære nok, men fordi jeg suger til å kaste ball. Under ser dere hvor nære skolen vi skal bo. I en søt, liten leilighet som er hvitmalt med blåe vinduskarmer. Huset ser veldig gresk ut, og det er koselig. Har ikke sett det innvendig enda, da det var visning mens jeg var på skolen. Men Steve gikk god for den, så da er den god nok, for han er ganske kresen. På det meste. Bortsett fra meg, da. Her om dagen lagde jeg snørrboble med nesa mi, sånn som snørrete femåringer i barnehagen gjør vetdu. Ikke meg vilje nei, så klart. Men han liker meg tydeligvis for den jeg er. Merkelig nok. "Åh, Mari. Du gjør så mye rart. Jeg er så forelsket i deg". Sjokkerer meg like mye hver gang han sier det, og jeg elsker han for det. Virkelig.


Her skal vi bo, og til høyre i det grå området er businesskolen! Snerten skolevei.

Morsomt å tenke på hvordan alt er blitt. Jeg sa opp jobben og reiste til Australia uten å egentlig vite hva jeg gikk til annet enn studier, og nå er jeg her. Godt etablert med skole, jobb og samboer. Samboer. Verdens fineste, snilleste, artigste sådan. Dere skulle sett da vi var på kino her om dagen. Vi har aldri vært på kino sammen før, så vi tenkte vi nesten måtte gjøre det før vi fikk oss egen leilighet. Han insisterte på å se Iron Man 3, og jeg med mitt hat for scifi var klar for å ta en for laget, men heldigvis viste det seg at Iron Man ikke gikk på kino den kvelden. TAKK GUD! Så vi så en film som heter "The company you keep". Absolutt grei nok film, men bedre å leie den enn å se den på kino. Det er alltid morsommere med fart, spenning og mye lyd på kino. Haha, fart. Alltid like morsomt.

Uansett. Da vi kom inn i kinosalen sa han: "Jeg liker ikke å dele popcornet mitt med noen". Og jeg bare, greit, merkelig ting å si, men fett nok. Hans kal få ha popcornet sitt, han. Og så begynte han å spise det, vetdu. Eller, spise er vel ikke det riktige ordet. Han satt mer eller mindre med en vidåpen munn og heiv innpå. Han heiv så hard og energisk at det føk popcorn over alt. Han hadde popcorn på buksa, i håret, på skjegget og rundt stolen. Det gikk opp for meg at han virkelig liker popcorn. Og da vi kom hjem etter kinoen var ferdig sa han: "Du Mari, jeg skal bare ta en dusj, jeg. Jeg føler alltid at jeg må ta en dusj etter jeg har spist popcorn". Jeg klarte ikke å holde meg, og lo så jeg nesten tissa meg ut. No shit, Sherlock. Har aldri sett noen spist popcorn på den måten før. Han er så søt og rar.

Jeg har jo tidligere fortalt at han snakker ustoppelig om å bygge en igolo når han kommer til Norge i januar, og jeg har sagt at det skal vi absolutt få til. Jeg sa dette i den forstand at vi kan lage en snøhulelignende iglo. Med snø. Det viser seg nå at han ønsker å lage en ordentlig iglo. Av typen isblokker og flere etasjer. Han er prosjektleder for et byggefirma, så han er over gjennomsnittet opptatt av hvordan ting er bygget, artiketur og design, og kunne fortelle meg at når han kom til Norge skal han bygge en iglo med to etasjer kun bestående av is. Jeg prøvde vagt å forklare at Norge ikke består av tykk, grov is, men av snø. Og i det siste årene har det ikke vært det en gang. Det har bare vært slaps. Jeg angret med en gang jeg sa det, for uttrykket han fikk i ansiktet sitt minnet om et lite barn som nettopp har mistet heliumballongen sin. "Jamen, kan vi dra til Nordpolen da? Det er vel ikke så langt unna Norge? Det er det vel is?". Og da han kom med den kommentaren kjente jeg at jeg bare ble enda mer forelska. Fine, snille, rare kjæresten min, som seriøst ikke har peiling når det kommer til Europa og Norge. 

Han har forresten lært seg å si "æ ælske dæ" og "bollekjek" nå, så norsken går framover. Han klep i kjeken min her en dag, og spurte hva "fat cheeks" var på norsk. Takk for den, smukken.

Apropo smukk. Jeg prøvde å farge håret mitt lilla her en dag. Dusjen fikk mer farge enn meg, dessverre. Det var virkelig $10 rett i dass. Om dere lurer på hvordan jeg fikk dusjen til å se sånn ut, så er det fordi jeg liker å veive med håret, synge og danse når jeg dusjer. Eneste plassen i hele verden hvor jeg kan oppfylle popstjernedrømmen min.

Ta det med ro. Det er ingen som har daua. Er bare jeg som prøver å farge håret mitt.


 

Nå skal jeg ta bussen inn til Northbridge for å spise sushi med jentene. Det blir koselig å skravle med dem igjen. Kjæresten kommer å henter meg etterpå, for jeg får visst ikke lov til å gå alene i den bydelen på kvelden. Han passe på sjø, mamma!
Avslutter med en videosnutt som Dove har lagd som Steve viste meg her en dag. "Baby, come and watch this. This reminds me of you". Jeg er fortsatt liten og usikker til tider. Alt forandrer seg ikke over natta selv om man flytter til den andre siden av kloden. Det er vel flere som kan kjenne seg igjen i denne videoen, og kanskje kan vi lære noe av den og? Rørende er den iallefall: 

Blitt hekta på yoga forresten, og leser bloggen til Vibeke Klemetsen daglig nå. For en inspirasjon! Her har dere noen lenker og snutter dere kan kose dere meg, så kanskje blir dere bitt av bassillen dere og? Ha en fantastisk torsdag, alle sammen! Stoooor klem fra Aussieland! :-)

 http://www.kk.no/808652/laer-yoga-med-vibeke

http://www.chiko.com.au/chikochickvoting/vote/1568

Så blir jeg fryktelig glad!! :-D

I'm not afraid to say
That I'd die without him
Who else is gonna put up with me this way?
I need you, I breathe you, I'd never leave you
They would rue the day, I was alone without you
You're lyin' with your gold chain on
Cigar hanging from your lips
I said "Hun, you never looked so beautiful as you do now, my man"

And we're off to the races, places
Ready, set the gate is down
And now we're going in
To Las Vegas, chaos
Casino oasis
Honey it's time to spin
Boy you're so crazy baby
I love you forever, not maybe
You are my one true love

Det var faktisk veldig underholdende på fight night på lørdag. En kollega av Steve jobbet på arrangementet så vi fikk komme inn gratis, hadde fantastiske plasser helt ved ringen og fikk gratis mat og drikke. Gratis er et vakkert ord i en student sine ører. GRATIS, GRATIS, GRATIS. Studenten i meg skulle ønske alt var gratis, mens businessdama i meg mener det er sludder. "There's no such thing as a free lunch", som det så pent heter. Ressurser koster. Alltid. Og sånn er det bare. Akkurat nå bruker jeg mine ressurser på å google raw food, yoga og supermat. Jeg blir så inspirert over alle de flotte menneskene rundt meg, spesielt han derre kjæresten som står opp tidlig om mårningen for å løpe seg en tur, lager deretter smoothie før han gjør yoga. Mens jeg sitter der fortumlet i senga med håret rett til værs og så vidt klarer å holde øynene åpne. What the fuck is going on? undrer jeg mens jeg gnir meg i øynene. Ingenting, driver bare å stretcher litt! sier han mens han puster og peser i de merkligste stillinger. 

Det var ikke mulig å sove mer mens han holdt på med det han holdt på med, så jeg bestemte meg for å prøve å være med. Siden jeg har danset i så mange år tenkte jeg at det ville være piece of cake, men så feil kan man ta. Det gjorde virkelig vondt, og jeg klarte ikke å komme halveis ned i de samme stillingene som han gjorde en gang. Enda han snart fyller 30 år og har brukket så og si alle bein i kroppen. "Du er ikke så myk til å være en danser, Mari" kommenterte han mens han hadde begge føttene bak nakken og hodet mot gulvet. No shit, Sherlock, tenkte jeg, men var i for mye smerte til å kommentere det høyt.

Så nå skal jeg prøve å streche hver kveld før jeg legger meg. For selv om det gjorde vondt, så var det utrolig godt etterpå. Man kan faktisk kjenne at blodet strømmer lettere igjennom kroppen, og at spente muskler slapper mer av. "Når vi reiser til Bali så skal jeg ta deg med til en plass hvor de kun driver med yoga og medtiasjon. Slik som i den yndlingsboka di, vetdu. Hva heter den igjen?". EAT PRAY LOVE! Og så må jeg klype meg i armen igjen, for her sitter jeg på gulvet, i Australia med en superdeilig fyr som utrolig nok har blitt kjæresten min, som bruker tiden sin på surfing og yoga, elsker å lage sunn mat og vil ta meg med til Indonesia for å lære meg å meditere. Jeg trodde slike menn kun fantes på film, jeg. Jeg og du Elizabeth Gilbert. Jeg og du!

Vi driver fortsatt å leter etter leilighet, forresten. Har funnet noen små, koselige til en okey pris ganske nære universitetet. Flere av dem har også en liten hage, slik at jeg kan lage meg en liten grønnsakshage. "JAAAA, det kan vi leke at vi er hippier" sa Steve. "Men du må fortsette å barbere leggene dine for det, altså. Vi kan ikke ta den hippie-tingen for langt heller". Neida, sjef. Apropos hippier, så dro vi i går for å besøke de hjemløse hundene her i Perth. Det er en stor gruppe frivillige som har samlet alle de hjemløse hundene i hundeshelter (mangel på norske ord, igjen) hvor de får tak over hodet, mat og drikke helt til noen adopterer dem. De var så utrolig fine, og det gjorde vondt å se hvor glade de ble da vi kom og hvor triste de ble når vi dro. Når vi blir store skal vi adoptere en hund, men først må jeg gjøre ferdig universitetet. Og reise. MYE.

Steve overrasket meg også med middag på en finfin sushirestaurant i Claremont i går, og toppet det hele med å invitere meg med på et thailandsk dagspa for rygg og nakkemassasje. Det var godt for en liten skrott. Thaimassasje er tingen! De knekker og knar helt til man er helt gele i kroppen. Thaidama som masserte Steve endte til slutt opp med å spankulere og hoppe og sprette på ryggen hans. Det var et ganske artig syn, og jeg måtte konsentrere meg om å ikke le høyt. Jeg måtte også konsentrere meg om å ikke le når thaidama mi begynte å massere meg under armene. Det kilte så fryktelig! Men siden jeg er så fryktelig voksen av meg så klarte jeg å holde meg.

Gubbisen derimot, klarte ikke å holde seg i formiddag da jeg kom hjem fra biblioteket. "Hva er det du har gjort med ansiktet ditt? Se deg i speilet, baby". Jeg gjorde som han sa, og det viste seg at jeg hadde pennmerker på nesa, i panna og en stor blekkflekk på leppene. Jeg biter tydeligvis på pennen mens jeg leser, uten å tenke over det. Og denne gangen hadde jeg vært så heldig at jeg beit i feil ende av pennen og gikk rundt med blekk over alt. Også på hendene mine. Jeg så ikke dette selv, så klart. "You're such a child!" sukket han og gjorde et tappert forsøk på å gni det vekk, mens jeg viftet fornøyd med hello kitty-sokkene mine. Penn i ansiktet eller ei, jeg har ihvertfall verdens fineste, snåleste, snilleste, artigste kjærest. Så det så :-) I gårkveld da jeg frøs på tåfisene mine lurte han på om han skulle hente "prinsessesokkene" mine. Jeg har kjøpt meg nye sokker, skjønner du. De er skikkelig fine, så de går bare under navnet prinsessesokkene. Han går også rundt og roper KJØTTKAK, og jeg smelter like mye hver gang. Han er jammen flink til å snakke norsk (trøndersk).

Dere mååååå forresten besøke Silje sin blogg! Hun er så inspirerende! Vi satt å leste bloggen hennes i timesvis i går (nå har du fått deg en Australsk leser også, Silje). Besøk henne her: www.siljesreise.com . Det skulle vært flere slike i bloggNorge!

Fått meg ny topp, forresten. Den er kul. GEEK.

FARVEL.

P.S

Noen råd for luft i magen? 

P.S P.S

Googla det, og fant ut av det selv.  

P.S. P.S. P.S

Føler meg litt pedo nå, men "han derre gutten" fra sisteplass.blogg.no er ganske digg, er han ikke? Skulle vært 17 år igjen!

Nå skal jeg slutte å google, youtube og blogge. Nå skal jeg gjøre viiktige ting. Som å spille Candy Crush.
- bare tulla. Kommer meg ikke igjennom level 33, så det er ikke noe vits.

Jeg skal studere, sånn at jeg blir klok og rik når jeg blir stor. Klok og rik er bra! 

Stilig etternavn.

Så sitter man her igjen da. Satt her i går også, men da klarte jeg ikke å gjøre annet enn å se på Morten Ramm-videoer på YOUTUBE. Han eeeeer så morsom. Han er så morsom at han blir supersexy. Jeg ler meg ihjel, noe som er litt problematisk med tanke på at jeg sitter på biblioteket og de har slike skilt over alt:

QUIET!!!

Så om jeg virkelig må le høyt bruker jeg å løpe til do og skratte så tårene triller, før jeg tar på meg seriøs-ansiktet mitt og går ut for å lese igjen. Jeg rakk ikke å komme meg på do den ene gangen, og begynte å le igjennom nesa. Det var interessant å se reaksjonen på de rundt meg. 

Det er en ape i treet utenfor vinduet som sitter å stirrer på meg, forresten. Jeg lurer seriøst på hvordan den kom seg opp dit. Se hvor tynne greinene er da:

Snedig.

Jeg elsker hvor utadvente og åpne Aussiene er. Her har vi nordmenn virkelig noe å lære. Kassadama på det lokalesupermarkedet inviterte meg nettopp på middag og fest hjemme hos henne neste uke, og han bak meg i køa på bensikstasjonen lurte på hvilke planer jeg hadde for helgen. Det er koselig å slå av en prat med Gud og hvermann. Gjør man det i Norge, på bussen foreksempel, blir man bare sett rart på. Nordmenn er kjipe. Om ikke kjipe, så iallefall... jo, vi er kjipe. 

Noe som ikke er kjipt er at Steven tar meg med på boksekamp ikveld. Jeg har aldri vært på boksekamp før, jeg. Så det blir kuli. Han tar meg med på så mye rart for tia. Han skal også ta meg med TIL HAWAII I JANUAR! "Mari, vil du bli med til Hawaii? Jeg har alltid drømt om å reise dit". Så nå reiser vi til Hawaii i januar for å feire 30-årsdagen hans. Av og til må jeg klype meg i armen. Jeg er jammen en liten heldiggris. Jeg er så forelska at jeg kunne sittet i en snøskavvel og være fornøyd om bare han også var der med meg. Men neida, vi skal ikke sitte i en snøskavvel. Vi skal sitte på en strand i Honolulu og drikke fra en kokkosnøtt. Apropso kokkosnøtt, så lagde Steve en rett ifra kokeboken jeg kjøpte til ham her forleden dag. Så i går spiste vi italienske kjøttkaker med to flasker vin til. Holdt ikke med en flaske vin. Viktig å drikke to flasker, slik at man er helt sikker på at kvoten med anbefalt antioksidanter er dekket.

Nå skal jeg skyndte meg å gjøre ferdig noen oppgaver før vi drar ut å spiser og ser på kampen. Jeg vet ikke helt om jeg liker boksing, jeg. Kanskje jeg begynner å grine? Sist gang jeg så noen hadde det vondt (det var da en bitteliten husmus gikk i musefella mamma hadde satt opp på kjøkkenet) begynte jeg å hylgrine. Men så er det forskjell på menn og mus da. Jeg tror jeg har mer medfølelse for mus enn for menn. Time will show.

Tilbake til econ, Lana Del Rey og Madilyn Bailey. SNEIKS ON A PLEIN.