Street feeding i Cape Town, for en opplevelse!

For en opplevelse street feeding var. Det var veldig tungt og fint p samme tid, og jeg har aldri hatt s mange flelser p en gang tror jeg. Det frste jeg fikk lyst til gjre da vi stoppet bilen under en av bruene hvor mange av de hjemlse (de fleste er narkomane eller alkoholikere) lever og bor var grine. Synet som mtte meg da jeg gikk ut av dra var grusomt. De var beruset, og de f klrne de hadde var slitte og hullete, og de prvde holde varmen ved sitte tett i tett under et hullete pledd. Noen av de yngste som var der var vel 10-12 r gamle. Jeg kjente trene presse p, men bet meg i leppa for skjerpe meg.

Den engelen av en dame som driver med street feeding her i Cape Town bruker oss frivillige som et redskap konomisk for f til gi mat til de hjemlse en gang i uken. I tillegg til at hun bidrar selv, selvflgelig. Selv om hun ikke har s veldig mye penger selv. Hun er en fantastisk person. Vi spytter i en 100-lapp hver, s kjper vi inn masse mat som vi deretter deler ut under de fire forskjellige bruene som finnes i byen. Det er nemlig bruene som er tilholdsstedet til de hjemlse og narkomane, da brua fungerer som et tak for dem. Litt annen standard enn det jeg er vant til hjemme i Norge, for si det snn. Det var s rart mte mennesker p min egen alder som har en hverdag som er s fjern ifra min egen. Jeg kan ikke redde verden, og jeg kan heller ikke ta avgjrelser for dem, men jeg nsker veldig gjerne bidra. Derfor har vi bestemt oss for bruke 1/3 av pengene som vi har ftt inn av dere (omtenksomme, herlige menneskene) til pledd, luer og jakker. Det lir mot vinter her i Sr-Afrika, og ilpet av vintermnedene kan temperaturen g ned helt til 0*C og da er det ikke srlig kult bo under en bru uten noe varme seg p. De har ikke sko en gang. Det er s annerledes og fjernt fra vr hverdag at dere kommer aldri til skjnne det. Ikke jeg skjnner det en gang, enda at jeg har vrt der og sett, hrt og luktet. Jeg har sett de tynne og syke kroppene, hrt bnnene om vre s snill ta dem med bort derifra, gi dem mat og gi dem klr. Og kjent den stikkende lukta av urin som ser ut til komme fra alle der nede. Tross i dette klarer jeg overhode ikke forestille meg hvordan det er mtte leve snn.

Vi hadde heldigvis ftt kjpt spass med mat at vi fikk dratt til 3 av de 4 bruene Ursula (engelen) bruker beske. Den frste bruen besto av relativt unge folk, bde gutter og jenter. Den andre brua besto av unge menn og den tredje brua besto av de som var en generasjon eller to eldre. Det var spesielt en mann under den siste brua som skilte seg ut og rrte meg veldig mye. Han skilte seg ut p mange mter, ikke bare fordi han er hvit (han var den enste hvite personen vi s ilpet av street feedinga) men han virket annerledes. Han s litt mer velstelt ut og var veldig hflig og hyggelig snakke med. Han takket veldig for maten og melken vi ga ham, og han virket oppriktig snill og godhjerta. Han holdt seg ogs litt p avstand fra de andre under brua, og virket s fortapt og ulykkelig, men fortsatt s veldig blid og takknemlig. Jeg spurte Ursula om historien til denne mannen som var s feilplassert i det hele hjemlsbildet, og hun fortalte at han en gang hadde vrt en lrer. En populr og dyktig lrer, og at han var gift og har to voksne barn. Men p grunn av alkoholmisbruk mistet han jobben, og til slutt klarte ikke kona mer og bestemte seg for g ifra ham. Jeg fikk s vondt inni meg da jeg hrte denne historien. Jeg tenker p de stakkars barna, og den fortvilte kona. Alkohol kan vre djevelen selv av og til. Den kan delegge s mye! Ursula fortalte ogs at ene snnen hans har lett etter pappaen sin mange ganger, og hun har flere ganger funnet ham letende gatelangs og da har han vrt s fortvilt og delagt at han har kastet seg i armene hennes og hylskreket tross i at han n er en voksen, godt gift mann. Han har ogs prvd og latt pappaen bo hos seg, men han stikker bare av etter en stund. Huff, det er mange tragiske skjebner der ute, dessverre. Jeg er veldig lei meg p barnas vegne, som har mistet faren sin til alkoholen. Og jeg fr ogs veldig vondt av mannen, som forresten heter Glen, for han s s snill og pappa-aktig ut.

Street feedinga er ikke en del av det prosjektet jeg jobber p, men er en frivillig aktivitet vi kan vre med p om vi vil. Det er derfor ogs p eget ansvar, og Aviva fraskriver seg alt ansvar. Jeg m rlig innrmme at det var noen situasjoner jeg flte at jeg ikke var helt trygg. Som for eksempel da vi var under den frste brua. Det kom plutselig s utrolig mange folk, og de var s rusa. Og noen begynte bli hissig fordi vi ikke hadde flere sandwitcher igjen. Da kjente jeg meg ikke drlig hy i hatten, iallfall ikke med tanke p at vi kun var 6 ungdomsjenter og ei halvgammel Sr-Afrikansk dame med drlig rygg. Men det gikk bra da, heldigvis. Og da vi var under bru nummer 2 og 3 kom politiet for se at det gikk rett for seg. Politiet irriterer seg grnne over uteliggerne, og er egentlig imot alt og alle som gjr at de fr en bedre hverdag, men de tenker ogs p vr sikkerhet. Det er dessverre ikke alle som skjnner at de er vre medmennesker de ogs. Selv om de er rusa, lutfattige og lukter rart. Og de fleste av dem ruser seg rett og slett fordi det er en mte unng fryse og kjenne sult p. Det er deres fluktmulighet fra den jvlige hverdagen de lever i. Det er det ikke mange som tenker p. Istede s spytter folk p dem, og jager dem bort fra plass til plass. Og snur ryggen til dem med en gang de viser seg i offentligheten. Men hva er lsningen da? Ikke vet jeg. De er rett og slett fanget i en ond sirkel som det er sabla vanskelig komme seg ut av.

I neste uke skal vi kjpe inn klr, mat, luer og pledd slik at de hjemlse fr en litt bedre vinter i mte. Tusen hjertelig takk til dere som har sendt inn penger! Dere har et hjerte av gull, og fortjener alt godt. Det sier mye om dere som personer som stiller opp for medmennesker som ikke har det like godt som oss heldiggrisene i Norge. Vi har det en million ganger bedre, men allikevel er det ikke alle som tar seg ra til fre over en liten slant som ville forbedret hverdagen til de som er mindre heldige. Derfor, til dere som har overfrt penger, TUSEN HJERTELIG TAKK! Dere er s snille og omtenksomme! Takk.

De resterende pengene vil g tilnoen av de mange education sentrene i noen av Townshipene. Vi reiser inn til den strste Townshipen (til mammas store forferdelse) i Cape Town p sndag, og blir der til tirsdagsettermiddag. Igjen s er dette p eget ansvar, men vi har hrt om flere frivilligarbeidere som har gjort det samme, og det har aldri vrt noen problem s lenge man flger visse forhndsregler. Det blir veldig spennende, og det blir vel artig for dere se at pengene dere har sendt inn faktisk gr til noe nyttig ogs! :-)


Jentene skjrer opp frukt og grnnsaker til den store gullmedalje


Og smrer brdskiver..


Tineke, snuppelura mi fra Amsterdam, og Mari Pari!


Katya, fra Scotland, og Mari sitt i bila og e p vei inn te byen






En av jentene under den frste bruen. For en karma og utstrling hun hadde! Hun var s fin og artig! Den attituden, vetdu. Hennes strste drm er bli modell, fortalte hun.


Enda ei av jentene under brua. Hun er narkoman, men det str ikke iveien for at hun fr seg en god klem og en nuss p kjeken. Hun var veldig st og trivelig.


Etter folket hadde ftt mat og spist gikk de fleste la seg, lykkelig over ha noe mat i magen.









Tru du jaggu ikke ble fridd te av en superrusa narkoman og da? Han va s st. Dreiv veiva med den eldgamle mobilen sin for prv f tatt et bilde, men det e ikke s enkelt nr man e s fjern. S da mtt vi ta et bilde istede, snn at han slutta mas.


Her e nnn av dem som bor under bru nummer 2. Dem va veldig hyggelig, og stilt s opp i en fin k uten dytt eller vr aggresiv.




Tineke og Hilde dele ut juice og melk s spruten str!


Engelen :) Barna og ungdommene p gata kaller henne bare for "mama"



Ingen kommentarer

07.04.2011 kl.23:33

Hei. Er det mulig og overfre penger n? :)

Thi

08.04.2011 kl.00:46

S fantastisk fint og snilt gjort av dere!

Du er herlig, Mari! :)

Lotte

08.04.2011 kl.01:38

Jeg fr nesten trer i ynene av dette her jeg. Ursula virker som et utrolig fantastisk menneske. Det burde vre flere slike som henne, som tar seg av de som trenger det. Flott gjort av dere gjre dette synes jeg, og det er en veldig god ide bruke penger p varmere klr til de som bor under broene. :) Skulle nske jeg hadde mer penger bidra med, det er s godt se at de blir brukt p noe virkelig bra.

Tft gjort av dere skulle dra inn til Townshipen og bli der i flere dager da! Kan godt forst at Krllegunn blir nervs. Ta vare p dere selv! (jeg blir jo litt nervs jeg ogs;)).

Mari

08.04.2011 kl.12:32

Du trng itj ligg over sj . Det finnes sikkert dagstur sj. Ho mamma,n nr 2 m ivertfall vr med.

Skriv en ny kommentar

MARI

MARI

22, Melhus

Jeg er en livsglad og kreativ trnderbart med glimt i yet og mark i rva. Bor i Australia med min fantastiske kjreste, Steven. Her tar jeg en bachelor i marketing and management. Er ellers glad i trening, latter, hndarbeid, reising, matlaging, familie og venner. -"Ikke se deg tilbake om det ikke er for lre, livet er en klatretur, og utsikten er fantastisk! "-

Norske blogger Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits