Tidenes dag!!!! :D





I dag har jeg hatt enDRITFET dag. Rett og slett den beste, kuleste og artigste dagen i mitt liv. I dag har jeg sprengt nye personlige barrierer, for jeg har hoppet ut fra et fly. 9000 fot over bakken. Noe jeg lovte meg selv aa aldri, aldri ,ALDRI gjore rett og slett fordi jeg har hoydeskrekk. Men etter jeg skrev det innlegget om det som skjedde for syv aar siden og begynte aa tenke over hvor mye jeg har utviklet meg og hvor hardt jeg har jobbet for aa komme der jeg er i dag, bestemte jeg meg for aa hoppe i fallskjerm. Rett og slett for aa utfordre meg selv og for aa prove noe som jeg i utgangspunktet er saa redd for at jeg blir baesjantrengt bare av tanken. For livet handler faktisk noen ganger aa bare hoppe uti ting. Enten det gjelder jobb, reise, vennskap eller kjaerlighet. Av og til maa man slippe taket og hive seg uti det. Og man faar som oftest veldig mye igjen for det i ettertid, istede for aa bli sittende fast i det samme, gamle monsteret som kanskje ikke i utgangspunktet gjor en lykkelig, men som rett og slett foles trygt fordi det er det monsteret man kjenner til. Derfor, kjaere lesere, hoppet Mari ut fra et bittelite fly. Nevnte jeg at det var 9000 fuckings fot over bakken?

Herregud, for en opplevelse! Det var saa raatt!!!! Jeg tror fallet var de 4 lykkeligste og stolteste minuttene i mitt liv. Vi filmet jo hele greia og jeg jublet og klappet i hendene paa hele turen ned. Jeg saa mer eller mindre ut som en jaevla retard, men herregud, jeg var en veldig lykkelig retard! Jeg var ikke saerlig nervos mens vi ventet paa at flyet gjorde seg klart. Og jeg var heller ikke saerlig nervos da vi floy opp. Men da fyren aapnet dora, jeg kjente vinden og jeg saa ned, saa tenkte jeg: "Sa...". Jeg skulle egentlig til aa tenkte "Satan", men siden alt gikk saa sabla fort saa rakk jeg ikke aa tenke lenger. HERREGUUUUUUUUUUD, det var saa sykt! Jeg maa aerlig innromme at tanken om at fallskjermen kanskje ikke utloste seg og at jeg kom til aa ende som Marimos streifet meg mens vi sto paa bakken og ventet paa flyet, men siden han jeg hoppet med var ganske sot saa sukket jeg tilfreds og tenkte at jeg kom iallfall til aa do mellom bena paa en kjekk man. Man jeg dode ikke. Slettes ikke! Tvert imot saa har jeg aldri folt meg mer levende! Jeg gleder meg fryktelig mye til aa vise fram filmen til mammaen og pappaen min, slik at de faar se hvot toff datra deres er!

Etter verdens beste skydive (noe jeg vil gjore en gang til for jeg drar hjem, om jeg har raad) saa dro vi sil sanddynene utenfor Cape Town for aa sandboarde. Det var saa artig! Jeg hater vinter og sno, derfor hater jeg alt av vinteraktiviteter. Inkludert ski og snowboard. Da jeg var i anlegget i Surnadalen paaska for 3 aar siden satt jeg meg ned aa grein da jeg var paa toppen av bakken fordi jeg slettes ikke hadde lyst til aa renne ned. Haha, pingle Mari. Men sandboarding derimot, DET var kult det! Jeg trodde slettes ikke jeg skulle faa det til, men det fikk jeg til faktisk. Forst saa provde vi noen smaa, slakke bakker ogsaa kom sjaaforen vaar (som var viste seg aa vaere en Rugbyspiller) og sa at naa fikk jeg ikke lov til aa renne ned de bakkene mer, men maa heller prove den bakken som gikk rett ned. "You really want to kill me, don't you?" spurte jeg hellig overbevist om at jeg kom til aa tryne og brekke beina, nesa, nakken og armene. Og datt, det gjorde jeg. Men etter noen ganger sto jeg hele bakken, og det var saa artig!!! Det er noe jeg virkelig kunne tenkt meg aa prove igjen. Men siden det var saa sabla varmt og jeg hadde sand paa steder jeg ikke visste at det gikk ant aa ha sand, saa ga vi oss etter 3 timer. Og aner dere hvor tungt det er aa gaa/klatre opp sanddynene etter aa ha rent ned eller? For hvert steg du tar sklir sanda nedover og du kommer lengre ned enn det du i utgangspunktet var. Saa i dag, mine damer og herrer, har jeg trent rumpe og laar! Og jeg har svettet som en gris, noe jeg pesende fortalte sjaaforen. "Thanks for sharing that information" sa han sarkastisk. Han likte visst ikke nordmenn som svettet.

Etter tidenes mest AWESOME dag saa feiret vi med en pils hjemme ved bassenget. Men etter alle nervene og all klatringa opp sanddynene var vi saa slitne at baade jeg og Hilde maatte kaste inn haandle og ta oss en liten lur. Vi sov helt til klokken 19.00 og da var det paa tide med litt skriking igjen. Det har seg nemlig slik at vaar kjaere Gudmor dro ikveld. Herregud, jeg har skreket saa mye at jeg er helt haaven i trynet naa. Det er ingen paa huset jeg har vaeart saa sint og irritert paa som paa Gudmor, men det er heller ingen jeg har hatt flere fortrolige samtaler og koselige stunder med som henne. Hun er rett og slett blitt min mamma her i Sor-Afrika og det var kjempetrist aa se henne dra. Ogsaa hadde hun skrevet et brev til oss som vi leste etter at hun dro, og det fikk meg bare til aa graate enda mer. Saa naa graater jeg fordi jeg savner de vakre menneskene jeg har mott, jeg graater fordi jeg har hatt verdens beste dag, jeg graater paa grunn av den vakre maanen og den stjerneklare kvelden og jeg graater en liten skvett fordi livet er saa vakkert. Derfor har jeg bestemt meg for aa tattovere "la bella vita". The beauty of life. I tillegg til aa tattovere det afrikanske kontinentet. Jeg gleder meg saa ufattelig mye! I <3 tattoos! Og min kjaere mor har endelig forstaatt min kjaerlighet for tattoveringer, og hun heier hun ogsaa! HURRA! Mari er litt lettrort hun, skjonner du :P Men det vet alle som kjenner meg. Jeg har veldig lett for aa le, men jeg har ogsaa veldig lett for aa graate. Jeg blir rett og slett veldig lett engasjert.






Naa skal jeg se film med de gjenstaaende jenten i huset. I morgen skal jeg og Hilde leke turister og ta den rode turistbussen med aapent tak og paa onsdag skal vi paa vaart siste education senter for aa donere den siste rest av pengene dere har sendt inn. Saa for dere som ikke har sendt inn enda, saa har dere fortsatt en sjanse til aa hjelpe til! Og til dere som allerede har sendt inn, TUSEN HJERTELIG TAKK! Dere er like vakre som maanen, stjernene, og skydivingen til sammen! Takk :)


Gjor oss klar for hoppet


Skydivingkompisen min, Rob!



Jentuttene paa tur!


DANGER! Norwegian skydiving!


Bollekjekan nei? Det har vi aldri sett! Da ae va i Thailand og tok dykkelappen ba dykkelaerern min mae om aa slutt aa smil, for pga bollekjekan min saa kom det inn vann i maska og han va redd for at ae kom e aa drukne. Haha.


Sota!


Forste tur ned babybakken!






Det va halvlangt aa gaa oppatt igjen. Naann av bakkan va ganske lang.


Toffast jentan i gata!






Wax on, wax off.




Klar for siste tur ned den brattast bakken.



Ingen kommentarer

Slittejoggesko

18.04.2011 kl.23:38

HERLIG, MARI!! :)

MARI

19.04.2011 kl.17:07

Herregu dokk e tff ! har no ddd fr flyet ha letta. Hain va no kjekk hain mann du hoppa med da ! " Du fr ta med d litjHarry og hain derre,n heim " , akkurat no savne d s gli. Nr du kjm heim ska vi brre sett og nuss og kos med hverandre det frste dgnet . Da m "litjNils " hold s vekk. I mrr kjm Lena m. fam. s da bli det likar.GLAD I D ! Ta vare p d sjl .

Skriv en ny kommentar

MARI

MARI

22, Melhus

Jeg er en livsglad og kreativ trnderbart med glimt i yet og mark i rva. Bor i Australia med min fantastiske kjreste, Steven. Her tar jeg en bachelor i marketing and management. Er ellers glad i trening, latter, hndarbeid, reising, matlaging, familie og venner. -"Ikke se deg tilbake om det ikke er for lre, livet er en klatretur, og utsikten er fantastisk! "-

Norske blogger Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

hits